At to små gutter som har samme produsent og ble bakt i samme formen kan være så forskjellige er for meg et mysterium. Min eldste er treg som dagen er lang.. mens han minste nå viser seg til å bli rene rampungen i forhold.
Vi kom hjem fra noen dager på hytta her på fredagen før jeg skulle på jobbhelg. Siden jeg hadde hatt barna med meg alene og gubben utenlands fant jeg ut at selv om det var mye å bære på … så skal jeg da for f…. klare dette! Selv om det så ut som vi flytta ut fra hytta når vi dro så hadde vi altså bare vært der ett par dager.
Anyway… en stor tursekk (nå fyllt med skittentøy… fasinerende hvor mye unger klarer å skitne til) En stor bag med klær, dyner- bleiepakker osv.. (tenkte jeg skulle være smart da.. å få alt i en bag.. noe som resulterte i en ubeskrivelig tung sak. En vogn.. ja for den må man jo ha med selv om man bare bruker den .. i 20 minutter?! Matvarer må man jo ha med.. for det er selvfølgelig mye enklere å handle på veien enn å dra ut igjen etterpå…. Så må man jo pakke sammen dvd spillern til ungene (genial sak… ) som har egen koffert… så de klærne som ikke fikk plass i den store baggen… Nevnte jeg at vi bare hadde vært borte i 2 dager?
Ok.. for å klare dette så fikk minsten gå.. hvilket han liker så det er ikke no problem. Han eldste fikk utlevert den nyinnkjøpte bleiepakka og fikk ansvar for å få den i hus.
Baggen ble sirlig plassert i vogna for å spare armene…
Ryggsekken på ryggen…
så langt er det bra….
Matvarene i høyrehånda sammen med dvd spilleren. Klærne ble lagt pent over baggen som er någet for stor for vogna men la gå… vi får satse på at det går.. Da har vi da meg… nedpakket… en vilter 1 åring og en treg 4 åring.
Ok.. inn i heisen med oss (vi tar heisen opp på bakkeplan.. ut av blokka og inn i naboblokka som vi bor i…) Så langt veldig bra.. begge gutta er fornøyde… jeg begynner å slite, men nå er det ikke langt igjen!
Ut av heisen.. Der glapp den ene posen… ok.. 2 sekunders letterepanikk fort overstått med en behjelpende 4 årig sønn. (takk gullet)
Ut av blokka… jo.. det går på et vis… vogna begynner å bli vanskelig å manøvrere med den tunge baggen og løse klær på….
Opp mot vår blokk skjønner han minste at han må inn… hvilket han tydeligvis IKKE har lyst til… Mens min eldste står og holder oppe døren for sin nå svette mor, så ser min yngste sønn meg raskt i øynene…de 2 sekundene var som en halv evighet… Jeg ser smilebåndene begynner å bevege seg… øynene blir rampaktige… han setter opp sitt mest fantete smil… snur seg rundt og løper alt han er god for.
Matvarer, bagger og sekker fløy veggimellom for mitt første innstinkt var å få tak i den rampungen. Selvfølgelig så får sikkert halve nabolaget med seg dette og holder på å velte av latter. Så… med en unge under armen får jeg velta baggen tilbake på vogna og alle klærne oppå der igjen, ryggsekken på halvtolv, matvarer og dvd spilleren i samme armen som jeg prøver å styre vogna inn i gangen og inn døra… Var bittelitt sliten når jeg kom inn….
Nei .. aldri mer… litt av gangen.. det har jeg lært nå… litt av gangen!