Det morsomste som finnes på denne tiden i året er å se barna vente på nissen.
I årene før har forventningene vært så på høygir at min eldste (nå 4,5 år), ikke har klart å få i seg en matbit under middagen før nissen har vært på besøk.
Jeg har også startet en tradisjon med å ha en pakke ståenes på soveromsgulvet når barna våkner som er adressert fra nissen. Ifjor tror jeg sønnen min skulle gå ut av sitt gode skinn da han mer eller mindre febrilsk stormer inn med begge armene i været på soverommet vårt for å annonsere den store begivenheten, Nissen har vært her i år også. (tro meg, han vet fremdeles hva han fikk i den pakken.. ned til hver eneste detalj)
Jeg ser frem til den store dagen, små barneføtter tasser forventningsfullt rundt på stuegulvet i håp om at han store mannen med sjegg kommer.
Denne gangen… så er jeg nok i overkant slem, men idag hadde vi nissefar på besøk på jobb(bildet). Jeg fikk tatt en snutt av han og sendte den hjem til gubben, så han kunne vise vennen min at mamma har snakka med nissen. Videre fortelle at nissen har sagt sønnen min er på lista i år også og at han kommer på besøk på julaften som alle andre år.
Nå er det 3 uker igjen med tilnærmet lik tortur med forventninger, håp og glede.
Å som jeg elsker denne årstiden når jeg klarer å se bort fra alt stresset med innkjøp…. som jeg snart er ferdig med 