Tenk deg, en jente tur til Danmark sommeren 95. Fulle jenter på 17 og 18 år er som kjent ikke like forsiktige. Jeg mista etterhvert jentene på forskjellige barer rundt om på Jomfru Ane’s gade i Ålborg, og tenkte jeg skulle gå tilbake til leiligheten vi hadde lånt.
Etter en stund oppdager jeg at jeg har gått i ring og begynner bli litt desperat. Ringe drosje er ikke i mine tanker, for gatenavnet der leiligheten ligger husker jeg selvfølgelig ikke.
Etter en stund kommer det en bil kjørenes, sjåføren ruller ned vinduet da han er helt oppe ved siden av meg og lurer på om jeg vet hvor jeg skal. Jeg forteller at jeg skal til en leilighet som ligger ved X og over bakeri Y.
Jeg spør så om han vet i hvilken retning dette er og han svarer bekreftende. "sett deg inn så kan jeg kjøre deg… det er bare et lite stykke unna"
Dumme neket (meg) setter seg jo selvfølgelig inn… og han begynner å kjøre.
Etter en stund og hyggelig samtale begynner han å knappe opp… til hele herligheten er fremme.
Han spør så om han ikke kan få en gjenytelse siden han var så snill og skulle kjøre meg hjem.
Her kan historien slå fler veier….
Heldigvis har jeg fått en bra oppdragelse, så jeg ser han i øynene, like kald og svarer at "Det var da vitterlig du som tilbø deg å kjøre meg, jeg ba ikke om annet enn en beskrivelse, så jeg må nok takke nei. Hvis du vil så kan jeg godt gå av her…"
Han pakker pent inn sine edlere deler og slepper meg av ved neste kvartal, rett utenfor leiligheten. Uten noen sure miner… heldigvis.
Påminnelsen her er…. IKKE under noen omstendigheter sett deg inn i en fremmed bil. Det er ikke alle som er like greie som han her som tok nei for et svar.