…hvorfor visse mennesker tror de er så mye bedre enn alle andre.
I min jobb ser jeg mange av dem.. HVER dag. Ja jeg jobber på et sykehus, og de jeg sikter til er iallefall halvparten av legene, spesialsykepleierene og for å ikke snakke om hu berta jeg traff på i dag på morran.
Nå er ikke jeg utav de mest sjarmerende når jeg har vært oppe siden 06, DET skal jeg innrømme, men altså..
Hun henvendte seg til kollegaen min og lurte på om vi kunne assistere henne med et lite problem hun hadde.. ok. klokka var tidlig, hadde akkurat kommet på jobb og var igang med den etterlengtede kaffekoppen, men jeg er da service instillt, så for all del.. jeg stiller opp.
Innen jeg har fått med meg alt utstyret, er hun langt nedover gangen, jeg stopper… (for jeg løper altså ikke etter folk!! Trenger de hjelp så får de roe egget) Hun kommer raskt tilbake og lurer på hvorfor jeg ikke kommer.. nei sier jeg, skal du ha hjelp så bør du kanskje vente til man er klar??
(for å ikke snakke om at det gikk noen hundre mennesker ned samme gangen som henne, så jeg så henne ikke….)
…jaja.. sier hun med ett sukk.. "godt du ikke er intensivsykepleier som meg, og himler så med øynene.."
OK.. du har to valg.. enten si.. "ok, dutrenger tydeligvis ikke hjelp" og snu.. eller bare bite tenna sammen og innse at ALLE er ute etter deg en mandags morgen.
AHRGQWÆW, jeg kan ikke få sagt hvor glad jeg er når jeg skal komme meg unna disse folkene…
Så.. er det noen sykepleiere/leger/professorer ect der ute så vennligst. PRØV å vær _litt_ ydmyk ovenfor dem som går på gulvet, for tro meg… uten oss kommer dere faen ikke inn på jobben en gang!